De fleste kjenner igjen det særpregede ved innholdet og formen på eventyret.
En skal ikke ha lest eller hørt mange eventyr før en oppdager et visst mønster
som går igjen. Kanskje er det dette mønsteret som har gjort eventyrsjangeren så
populær? Vi finner nemlig mye av det samme fortellingsmønsteret i den populære
underholdningslitteraturen og i underholdnings- og spenningsfilmer.
-
Eventyrene
starter gjerne med et fast åpningsuttrykk: ”Det
var en gang…”
-
Det er få personer med.
-
Når folk snakker, er det kun to om gangen.
-
Eventyrene er enkle, kun det aller viktigste
blir fortalt.
-
Personen i eventyrene er enten bare snille
eller bare slemme, enten veldig rike eller veldig fattige.
-
Handlingen er ikke knyttet til en viss tid
eller til et visst sted. Eks: ”Østenfor sol og vestenfor måne”.
-
Eventyrene har en moral som lytterne kan
lære noe av.
-
Det er gjentaking i eventyrene. Det samme
skjer ofte tre ganger, men den siste gangen skjer det noe nytt.
-
Helten får gjerne støtte av
gode hjelpere.
-
De magiske tallene er 3, 7 og 12. Eks: ”De
tre bukkene Bruse”, ”Over sju blåner”.
-
Dyr og planter har menneskelige egenskaper.
-
Det er alltid er fast handlingsmønster i
eventyrene. Eks: Eventyret starter rolig. Vi møter ofte hovedpersonen i
hjemmemiljøet sitt. Så skjer det noe slik at helten legger ut på en reise.
Der blir han satt på en prøve som han klarer. Dette får han lønn for, for
eksempel ”prinsessen
og halve kongeriket”.
-
Den gode får sin lønn, den onde får sin
straff.
-
Det er ofte faste sluttord: ”Snipp, snapp
snute”, eller ” Så levde de lykkelig i alle sine dager”.
