[Logg inn]

Hovedregler
Først i teksten - setningsstart
Etter kolon
Pronomen
Kongelige personer
Stat, stell og styre
Mer med liten forbokstav
Titler, tilnavn og stillinger
Navn
Etater
Geografiske navn
Ord med navn
Jord og himmel
Religiøse navn
Kriger og historiske hendelser
Plantenavn og bakterier
Fag og emner
Lover
Himmelretinger
Dager, måneder og høytider
Bokstavord
Tonearter
Andre aktuelle

Bokmål | Nynorsk

1. Det meste skal ha liten forbokstav.

Eksempler:

• staten

• statsministeren

• stortingspresidenten

2. Andre tilfeller:

• fylkeskommunen

• ordføreren

• politiet

3. I disse tilfellene må vi skille mellom institusjonen og personen:

• barneombudet (= personen)

• Barneombudet (= institusjonen)

4. Forsvaret: Om institusjonen bruker vi stor forbokstav:

• Hun var tilsatt i Forsvaret.

Stor forbokstav i

• Hæren
  som del av Forsvaret.

I generell omtale bruker vi liten forbokstav:

• Vi trenger et forsvar som kan trygge landet.

5. Stor forbokstav om grunnleggende statsorgan

Kongen som institusjon og Kongen i statsråd skal ha stor forbokstav.

Stor forbokstav i:

• Stortinget

• Odelstinget

• Lagtinget

• Høyesterett

6. Men liten forbokstav i sammensetninger:

• stortingsrepresentant

• odelstingsproposisjon

• høyesterettsdom

7. Liten forbokstav når ordet ikke er egennavn:

• «Hvor mange storting har vi hatt etter krigen?»

• I Danmark heter høyesterett «Højesteret».

8. Vi kan alltid skrive regjeringen med liten forbokstav. Dersom vi velger å skrive Regjeringen med stor forbokstav, er det for å få tydelig fram at vi mener statsorganet, institusjonen.

Eksempel på bruken:

• I slike tilfeller skal Regjeringen (eller: regjeringen) følge vedtaket i Stortinget.

• Den regjeringen vi nå har, trenger avløsning.