[Logg inn]

Bokmål | Nynorsk

I en god fortelling varierer forfatteren gjerne mellom de fem fortellemåtene.

Handlingsreferat:
Her forteller vi hva som skjer eller har skjedd.

• Et eksempel: Per kom hjem fra skolen klokka ni den første dagen i uka.

Replikker:
Her gjengir vi det personer sier. Dette kan vi gjøre gjennom direkte tale.

• Eksempel: Da sa Petra til Jens: -Du er den kjekkeste gutten jeg noen gang har møtt!

Indirekte tale:
Vi kan også fortelle det samme gjennom indirekte tale:

• Petra sa at Jens var den kjekkeste gutten hun noen gang hadde møtt.

Tankereferat:
Vi gjengir det én eller flere personer tenker.

• Eksempel: Det hadde vært hyggelig å ha en god venn, tenkte Kari.

Skildring:
I gode skildringer bruker vi ordklassene adjektiv og verb flittig. Hva synes du om Mikkjel Fønhus sin skildring nedenfor?

"Det kviner ikke der rovfuglen tar seg fram. Det piper ikke. Stille er rovfuglens flukt.
Det er det samme som revens smygende gang, som mårens lurjakt på orren i snaret, bare at her er kvisker og forråder. Hauken ser tiurflokken framme på høgda skimtevis mellom trærne, som møter den i vilt kappløp og svinner bakover.
Så åpner skogen seg med ett for en myr, og på andre sida av myra er det tiurene sitter. Nå tar haukevingene til å arbeide rasende, kaster kroppen framover i voldsom fart. som en strek skjærer hauken ut over den åpne myra."

Mikkjel Føhus: Rauten

Den morløse elgkalven blir av bygdefolket kalt Rauten fordi den kan raute som et krøtter om høstkveldene. Rauten går ikke som et vanlig jordisk dyr, men som et halvt åndelig vesen som folk sjelden kan se. Sporet etter han ligner ikke på andre elgfár, og bly biter ikke på han.

På Lydbokforlaget finner du hele teksten innlest på CD eller kassett.
Her kan du lytte til utdrag et utdrag i MP3-format. (Gjengitt med tillatelse av Lydbokforlaget.)